Data er det nye gullet. Hvorfor utvinnes det ikke i større grad?

Det er ingen tvil om at data er det nye gullet. Enhver bedrift som fortløpende samler dataene de besitter og fremstiller disse på en forståelig måte som ledelsen evner å forstå og agere på, har utvilsomt et konkurransefortrinn. Hvorfor er det da så få bedrifter som setter utnyttelse av data høyt på agendaen og sikrer en helhetlig tilnærming til temaet?

Slik jeg ser det har spørsmålet to overordnede svar:

1. Det er som regel tidkrevende og komplekst. Det kan være dyrt.

2. Manglende forståelse blant ledelsen for hvilke uutnyttede data bedriften har tilgang til, og manglende kunnskap om hvilke gevinster de selv kan få ved å utnytte data

Kompleksitet:

Av klassiske problemstillinger er flere systemer som ikke snakker sammen og som derfor håndterer sine data isolert i siloer (ingen får det store bildet), og ikke minst mangelen på kvalitetsdata.

Nettopp her må arbeidet starte: Få kontroll på hvilke datakilder man besitter, hvilke data kildene inneholder, og hvordan datakvaliteten er i de forskjellige systemene.

Først når dette er gjort kan man ta stilling til hva som kan og bør gjøres videre; Hva vil det kreve å få kontroll på dataene, kan og bør man samle og aggregere data på tvers av datakildene (tatt faktorer som for eksempel kostnad, tid, gevinstpotensial, etc. i betraktning), hvordan kan dataene utnyttes, etc.

Se for deg å alltid ha tilgang på et løpende oppdatert instrumentbord som gir deg full oversikt over selskapets prestasjoner!

Manglende forståelse og kunnskap blant ledelsen:

For virkelig å sikre utvikling, innovasjon og varig endring må strategiske initiativer som dette komme fra ledelsen. Ledelsen må være både pådrivere og premissgivere for å lykkes.

Dersom ledelsen ikke forstår potensialet bedriften har for å utnytte data vil de aldri kunne være hverken pådrivere eller premissgivere for arbeidet, og bedriften vil aldri lykkes i å bli datadrevet.

La oss derimot si at bedriften får strukturert dataene sine og samlet disse på tvers av kilder. Kanskje velger man å visualisere disse i en populær BI-løsning som Power BI. Alt ligger til rette for et å skape et datadrevet selskap. En fallgruve her er imidlertid at de som skal ta beslutninger og agere basert på dataene ikke tar seg tid til å sette seg inn i hvordan de skal forstå de aggregerte visualiseringene, eller hvordan man bruker det nye systemet som dataene visualiseres i. Jeg har selv vært borti selskaper der man har verktøyene og data tilgjengelig, men hvor ledelsen i en hektisk hverdag ikke tar seg tid til å sette seg inn i verktøyene og ber om å få rapportene slik de er vant til og alltid har fått dem: Som vedlegg i en epost, i excel- eller powerpointformat.

Husk avslutningsvis at Artificial Intelligence (AI), som er et moteord for tiden, er avhengig av mengder av god data. Med andre ord, for å få til noe som kan kalles AI må man starte med det grunnleggende: Forstå hvilket potensiale selskapet har ift. data, samle det inn og begynn å utnytte det.

Jeg kommer tilbake med mer om fordelene og potensialet ved å være datadrevet på et senere tidspunkt. Stay tuned!